Skrubbene er den matsoppen vi har mest av her i Nord-Norge. Kan du skrubbene vil du aldri gå tomhendt fra en sopptur. Vi har 3 typer Skrubb i Nord-Norge og hvis du vil plukke sopp er det så fint å kunne dem.
Vi har 17 typer Skrubb i Norge, og de fleste av dem finnes også her i Nord-Norge. Vi deler Skrubbene inn i 3 grupper. Rødskrubb, Svartskrubb og Brunskrubber.
Rødskrubb og Svartskrubb er giftige som rå. Det er ikke alltid like enkelt å skille Svartskrubb fra Brunskrubb (som ikke er giftig som rå) derfor anbefaler jeg å steke alle Skrubb på middels til høy temperatur i minst 15 minutter.
Alle Skrubber er Mykorriza (symbiosesopper). Det betyr at de skaffer seg karbon og energi i samliv med trær. De utveksler næringsstoffer gjennom felles sopprot. De fleste skrubbene danner sopprot med Bjørk, og siden vi har Bjørk nesten overalt her i Nord har vi også Skrubb nesten over alt. Men det finnes også Skrubb som kan danne sopprot med andre trær som Osp, Selje, Furu og Gran.
Ulike typer Skrubb foretrekker forskjellig fauna. Brunskrubben finner vi oftest i lavlandet, den er ikke kresen på underlaget og finnes både i myr, plen, mose, lyng og eng. Rødskrubben liker seg godt litt høyere opp og finnes også på fjellet. Myrskrubben, som navnet tilsier liker seg på myr og den inngår i gruppen med Brunskrubber. Svartskrubben finner vi oftest i fuktig lyng og ikke alt for våt myr. Altså skrubb finner vi over alt!
Rødskrubben er veldig enkel å identifisere på den kraftige blåningen som kommer ett par minutter etter gjennomskjæring. Det finnes andre skrubb med blå flekker og som også kan blåne/rødne litt, men ingenting mot det vi ser på Rødskrubben.
Hatt: 5-25 cm i diameter, formen er halvkuleformet til hvelvet. Kan ha mange forskjellige farger, fra rødbrun, orange, til gråbrun, lys, mørk, ja nesten svart, noen har til og med rosa og grønnskjær. Rødskrubben er den største av skrubbene, den har i motsetning til de andre skrubbene overhengende hattehud. Rødskrubb og Svartskrubb har ofte veldig hard hatt mens Brunskrubbene er myke å ta på Særlig Myrskrubben er bløt og myk. Helt unge eksemplarer kan være faste, men de blir raskt myk og er aldri så hard som Rødskrubben. Eldre Rødskrubb blir også mykere med alderen.
Rørlag: Alle skrubber har rørlag og aldri skiver. Fargen på rørlaget er skittenhvitt til grått, noen kan få svakt rosa eller grønnskjær. Skrubbene har ganske tykt rørlag og det løsner lett fra hatten. Rørlaget er spiselig men personlig fjerner jeg det bestandig fordi det har en tendens til å bli slimete ved varmebehandling og det er ofte fluelarver i det (det er ikke farlig å spise larvene).
Stilk: 7-15 cm lang og 1-5 cm i diameter. Brun- og Svart-skrubber er spinklere enn Rødskrubben. Fargen på stilken er skittenhvit med små brunsvarte skjell. "Svarte nupper". Hvis soppen er helt ung kan nuppene være lyse og ikke vises så godt. Det finnes også flere varianter/arter av Brunskrubb hvor en av disse er Myrskrubben, den har lysere stilk og "nuppene" blir ikke sorte slik de gjør på de fleste skrubbene, men strukturen på stilken er som alle skrubber. Svartskrubben har grønnblå flekker nederst på stilken. Stilken er et av de beste kjennetegnene for å identifisere skrubb.
Sporepulver: Hvitt. På Skrubben er det vanskelig å se hvilken farge sporene har. Du kan ta en sporeprøve hvis du vil. Det gjør man enkelt ved å legge soppen på en lys overflate med sporene ned og la den ligge der noen timer. Når du løfter soppen igjen vil du se merker av sporene på papiret
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap, men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du egne sider for Rødskrubb, Brunskrubb og Svartskrubb mer utfyllende beskrivelser, bilder og illustrasjoner som hjelper deg å identifisere dem å skille de fra forvekslingsartene og hverandre. Tilberedning, oppskrifter og smak, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Den ligner ikke på en Rabarbra, men den har et bittelite hint av oksalsyre, den syren som vi finner i Rabarbra. Derav navnet Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus Coll.)
Furu er det flotteste treet jeg vet om. Det har vært her i Nord-Norge i tusenvis av år og er viktig både for soppen, oss og hele det Nord-Norske økosystemet.
Gran (Picea) kom til Nord-Norge på tidlig 1900 tall og her har den slått rot og sprer seg. Jeg tenker at Gran, den har kommet for å bli en del av det arktiske økosystemet. Selv om den er en trussel mot enkelte arter er den også en nyttig ressurs som vi kan forvalte og bruke klokt.
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...
