Rabarbrasopp vokser i Nord
Den ligner ikke på en Rabarbra, men den har et bittelite hint av oksalsyre, den syren som vi finner i Rabarbra. Derav navnet Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus Coll.)
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært kraftige! Men, det vil gå over og du blir helt bra igjen.
Som nybegynner er det en god regel å alltid steke eller koke soppen i minst 15 minutter før du spiser den. Da kan du plukke og spise alle rørsopper du finner i Nord-Norge uten å bekymre deg
Steinsopp er muligens Europas mest ettertraktet matsopp og vi har den her i Nord-Norge. Den kan komme i store mengder spesielt etter en tørr og varm sommer. Vi er jo vanligvis ikke bortskjemt med det her i nord, men det ser ut som vi får mer varme fremover, og da kommer steinsoppen også. Men, det er ikke bare Steinsoppen som er god!
I Norge har vi et titalls rørsopp-slekter og alle er spiselige med kun noen få unntak, og disse unntakene, ja, de vokser ikke her i Nord-Norge. De mest vanlige rørsoppene er Skrubb, Smørsopp, Sandsopp, (samlebetegnelse Kusopper) Svartbrun rørsopp, Fløyelsrørsopp, Pepperrørsopp og alle disse finner vi masse av her i Nord-Norge.
Pluggsopp (Paxillus involutus) kan ligne på rørsopper når du ser den ovenfra, men siden pluggsopp har skiver under hatten er det lett å se forskjell når du plukker opp soppen. Pluggsopp er giftig. Den kan gi kraftige allergiske reaksjoner så den vil du ikke ha med i kurven din.
Hatt: 3-20 cm, Noen Rørsopper blir veldig store, sånn som Steinsopp og Rødskrubb. Formen er halvkuleformet, de blir hvelvet og mer flat når den blir eldre. Rørsopper kommer med mange forskjellige hattefarger, oftest brunlige.
Rørlaget som er under hatten kan også komme i mange forskjellige fargevarianter fra hvitt til gult, brunt og grønt. Det endrer også farge etterhvert som soppen vokser og blir eldre.
Stilk: 3-15 cm høy og under 1 til 6 cm i diameter. Fargen varierer mye mellom de ulike slektene og er et av de stedene vi lettest skiller soppene fra hverandre. Steinsoppen for eksempel har alltid et hvitt årenett øverst på stilken. Lerkesoppen har ring og Skrubbene har "svarte nupper".
Rørsoppsnylteren (Hypomyces chrysospermus) er også glad i rørsopper, spesielt steinsopp. Hvis soppen er angrepet av snyltere vil du se dette ved at den får et gråaktig slør, er misformet og lukter vondt. Sopp med snylter brukes ikke til mat. Hvis det er en stor sopp og den bare har et bittelite angrep kan det skjæres bort (ta godt i) og resten kan brukes. Men bruk nesen, min erfaring er at selv om soppen ser fast og fin ut vil den ofte lukte vondt og da vil jeg ikke bruke den. Hvilke giftstoff som er i rørsoppsnylteren er ikke helt klart (enda) men soppen vil uansett både lukte og smake vondt!
Aldri plukk deformerte sopper med grått og gult slør. De er angrepet av Rørsoppsnylteren!
Smørsopp (Suillus luteus) har en ring som beskytter rørlaget til de unge soppene. Denne ringen vil løsne og sitte fast på stilken når soppen blir eldre.
Skrubb (Leccinum) kommer i mange farger, felles for de alle er at de har en stilk med "nupper". Disse nuppene er oftest svarte men kan også være lys brun og nesten hvit på noen arter og også på svært unge sopper.
Steinsopp (Boletus) har et hvitt årenett øverst på stilken og den lukter kjempegodt (så fremst den ikke er angrepet av rørsoppsnylter)
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du utfyllende beskrivelse av hvor alle disse rørsoppene vokser og hvordan du finner dem. Jeg deler kart på alle funn jeg har gjort. Tilberedning, oppskrifter og smak. Informasjon om forvekslingsarter, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Den ligner ikke på en Rabarbra, men den har et bittelite hint av oksalsyre, den syren som vi finner i Rabarbra. Derav navnet Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus Coll.)
Furu er det flotteste treet jeg vet om. Det har vært her i Nord-Norge i tusenvis av år og er viktig både for soppen, oss og hele det Nord-Norske økosystemet.
Gran (Picea) kom til Nord-Norge på tidlig 1900 tall og her har den slått rot og sprer seg. Jeg tenker at Gran, den har kommet for å bli en del av det arktiske økosystemet. Selv om den er en trussel mot enkelte arter er den også en nyttig ressurs som vi kan forvalte og bruke klokt.
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...