Tenk at vi kan plukke sopp midt på Vinteren. Hvor kult er ikke det? Vintersopp er helt trygt å spise hvis du vet hvordan du identifiserer og tilbereder den selvsagt. La oss ta en nærmere titt på den her
Vintersopp vokser i knipper på døde trær og stubber fra sen høst til tidlig vår. Vi finner den ofte i Januar og Februar. Det er en fin nybegynnersopp fordi den vokser når de andre soppene sover. Du kan også finne den på høsten men vær oppmerksom på at da finnes det noen luringer som kan ligne, for eksempel Flatklokkehatten (Galerina marginata), og den er svært giftig.
Kjennetegn på Vintersopp:
Hatt: 2 til 6 cm i diameter så dette er en ganske liten sopp. Den er lett hvelvet til flat og har en orange, gulbrun-aktig farge. Ofte (men ikke alltid) fuktig og glinsende hvis det er varmegrader i luften og tørr hvis det er kuldegrader.
Skivene er avrundet, litt lysere i fargen enn hatten, gulaktig farge.
Stilk: 4 til 8 cm lang og ganske smal, mindre enn 1 cm i diameter. Stilken er fløyelsaktig og mørkebrun men øverst mot hatten har den et område som er gul-orange.
Sporepulver: Hvitt. På unge sopper kan det være vanskelig å se hvilken farge sporene har. På eldre eksemplarer kan man noen ganger se merker etter hvitt støv på kvister og andre sopper som vokser under. Det anbefales uansett å ta en sporeprøve. Det gjør man enkelt ved å legge soppen på en mørk overflate med skivene ned og la den ligge der noen timer. Vanlig gråpapir fungerer bra. Når du løfter soppen igjen vil du se merker av sporene på papiret.
OBS! Denne siden er laget for inpirasjon og kunnskapsdeling. Jeg beskriver generelle kjennetegn for arten og de individene jeg selv har plukket og fotografert. Du må IKKE bruke denne siden til å artsbestemme de soppene du selv plukker og så bare spise dem. Vær snill å få en lokal Soppsakkyndig til å se på de. Hvis du er her i nærheten, ta kontakt med meg, jeg hjelper deg gjerne.
Vintersopp vokser mange steder i Nord-Norge. På medlemssidene finner du bilder av flere eksemplarer. Utfyllende beskrivelse av hvor de vokser og hvordan du finner dem. Tilberedning, oppskrifter og smak. Informasjon om forvekslingsarter, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
Den ligner ikke på en Rabarbra, men den har et bittelite hint av oksalsyre, den syren som vi finner i Rabarbra. Derav navnet Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus Coll.)
Furu er det flotteste treet jeg vet om. Det har vært her i Nord-Norge i tusenvis av år og er viktig både for soppen, oss og hele det Nord-Norske økosystemet.
Gran (Picea) kom til Nord-Norge på tidlig 1900 tall og her har den slått rot og sprer seg. Jeg tenker at Gran, den har kommet for å bli en del av det arktiske økosystemet. Selv om den er en trussel mot enkelte arter er den også en nyttig ressurs som vi kan forvalte og bruke klokt.
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...
