Klubbetraktsopp - Ampulloclitocybe clavipes

Klubbetraktsopp har du garantert sett, men kanskje aldri lagt merke til, men denne lille soppen her har en helt spesiell egenskap...

Klubbetraktsopp vokser i følge boka sent på høsten. Men her i Nord-Norge har jeg funnet den både i Juli, August og September, og den er svært vanlig. Du finner den nesten over alt. Den trives både i barskog og høyfjell, og her i Nord-Norge dekker vel det mesteparten av landområdet. Klubbetraktsopp utmerker seg ikke spesielt der den vokser i små klynger under grantrær eller med fjellbjørk, men virkestoffene inni denne soppen er litt spesielle. Den er nemlig en liten antabus! Den inneholder coprin og kategoriseres derfor som svakt giftig, men er faktisk OK å spise, så lenge den ikke mikses med noe alkohol. For å være helt tydelig, dette er ikke en matsopp! 

OBS! Denne siden er laget for inpirasjon og kunnskapsdeling. Jeg beskriver generelle kjennetegn for arten og de individene jeg selv har plukket og fotografert. Du må IKKE bruke denne siden til å artsbestemme de soppene du selv plukker og så bare spise dem. Vær snill å få en lokal Soppsakkyndig til å se på de. Hvis du er her i nærheten, ta kontakt med meg, jeg hjelper deg gjerne.

Kjennetegn på Klubbetraktsopp:

Hatt: 5-10 cm, jeg vil si at her i Nord-Norge er det vanligere å finne mindre eksemplarer, de fleste er nærmere 5 enn 10 cm i diameter. Hatten er traktformet, de har ofte en liten tupp på midten som kan synke til et lite krater når de blir eldre. Fargen er gråbrun, og jeg syns nesten den virker litt gjennomsiktig, ser gele-aktig ut på en måte. Den er fast å ta på altså. Ytterst på hatten har den en lysere kant, det er ikke alltid like lett å se.

Skivene er nedløpende, det betyr at de vokser litt nedover på stilken. De er fjernstilte og hvite. 

Stilk: 3-10 cm lang og ca 1cm tykk, stilken tykner mot basis (bunn) men hvor mye tykkere varierer veldig fra individ til individ. Vi kan si at stilken er klubbeformet. Stilken brekker lett når du plukker den. Fargen på stilken er lik hatten, gråbrun. Mange eksemplarer er litt mørkere nede på stilken, flere er like mørke/lyse og noen er lysere nederst. 

Sporepulver: Hvitt. På unge sopper kan det være vanskelig å se hvilken farge sporene har. På eldre eksemplarer kan man noen ganger se merker etter hvitt støv på kvister og andre planter som vokser under. Det anbefales uansett å ta en sporeprøve. Det gjør man enkelt ved å legge soppen på en mørk overflate med skivene ned og la den ligge der noen timer. Vanlig gråpapir fungerer bra. Når du løfter soppen igjen vil du se merker av sporene på papiret. 

Klubbetraktsoppen vokser ofte sammen med matsopper og kan ligne på flere av dem, derfor er det lurt å lære seg hvordan man identifiserer den. På medlemssidene finner du informasjon om spiselige forvekslingsarter, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?