Kantarell er kjent som skogens gull. Den har en form som skiller seg ut, en farge som fanger oppmerksomheten og den vokser i store mengder. Det finnes flere arter av kantarell i Norge men her i Nord har vi kun "cibarius" den mest vanlige typen. Vi har noen observasjoner av Blek og Svartnende kantarell på Helgeland, men ingen funn lengre nord. Ikke enda.
Hatt: 3-12 cm i diameter. Med alderen blir kantarellen mer traktformet og får bølget kant. Soppen er kjøttfull og kraftig. Kantareller vokser dypt og kommer ofte frem under lyng, gress og greiner, formen kan derfor preges av dette. Fargen er noe vi kaller for "eggeplommegul". Kraftig gul, litt orange og den lyser opp i skogen.
Ribber: Vi sier ikke at kantarellen har skiver men at den har ribber. De er tykke og smale, mer som rynker og de vokser alltid nedover stilken. Ribbene er også "gaffeldelte" som betyr at ribbene deler seg ut mot hattekanten. Fargen er ganske lik hatten, men litt lysere gul.
Stilk: 3-10 cm høy og ca 1 cm tykk. Dette varier med størrelse på soppen selvsagt. Fargen er gul, eller lys gul, noen ganger, på unge sopper, er den lysere enn skiver og hatt, men ikke alltid. Den er imidlertid alltid hvit inni.
Sporepulver: Kantareller har lyst sporepulver. Blekgult
OBS! Denne siden er laget for inpirasjon og kunnskapsdeling. Jeg beskriver generelle kjennetegn for arten og de individene jeg selv har plukket og fotografert. Du må IKKE bruke denne siden til å artsbestemme de soppene du selv plukker og så bare spise dem. Vær snill å få en Soppsakkyndig til å se på de.
1 - 2 - 3 - Sopp-middag
Kantareller kan forveksles med Traktkantareller, Trompetsopper, Noen få Traktsopper og Falsk kantarell. De to første er også matsopper. Traktsopper er en stor familie med flere arter, men det er ikke vanlig å forveksle disse med Kantarell. Falsk kantarell er snarlik i fargen og det er denne soppen som oftest forveksles med Kantarell, den er ikke en matsopp.
Selv om det kan være vanskelig å se forskjell på en Falsk kantarell og ekte Kantarell hvis man bare står med en i hånda, er det noen enkle og gode tips for å skille de
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du utfyllende beskrivelse av hvordan du på en trygg måte kan identifisere kantareller og skiller de fra forvekslingsartene. Hvor de vokser og hvordan du finner dem. Jeg deler kart på alle funn jeg har gjort. Tilberedning, oppskrifter og smak, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Den ligner ikke på en Rabarbra, men den har et bittelite hint av oksalsyre, den syren som vi finner i Rabarbra. Derav navnet Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus Coll.)
Furu er det flotteste treet jeg vet om. Det har vært her i Nord-Norge i tusenvis av år og er viktig både for soppen, oss og hele det Nord-Norske økosystemet.
Gran (Picea) kom til Nord-Norge på tidlig 1900 tall og her har den slått rot og sprer seg. Jeg tenker at Gran, den har kommet for å bli en del av det arktiske økosystemet. Selv om den er en trussel mot enkelte arter er den også en nyttig ressurs som vi kan forvalte og bruke klokt.
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...
